Maskinelt utlese med KI frå Bergen sine offentlege møteprotokollar.
Dette er eit uttrekk under utprøving, ikkje ein protokoll: det inneheld
feil, og tal må kontrollerast mot kjelda før dei blir brukte.
Kor sikre tala er
283/25 Et nystemt Bergen. Kommuneplanens samfunnsdel
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Utsettelsesforslag fra A, fremsatt av Linn Kristin Langley-Rasmussen Engø (A), fikk 32 stemmer (A, SV, MDG, V, R, KrF), og var dermed falt.
Framlegg 2
faltMailiss Solheim-Åkerblom (R) på vegne av R
Vis heile framlegget
1. Bystyret avviser forslag til ny KPS, slik det fremkommer av byrådets forslag og utvalgets innstilling.
2. Bystyret ber byrådet starte en ny prosess for utarbeidelse av en ny Kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet skal legge opp til en bred involvering i sivilsamfunnet og bredest mulig politisk tilslutning.
3. Den nye KPS skal ta utgangspunkt i følgende visjoner:
a) Kamp mot Forskjells-Bergen: Forskjeller i makt, rikdom, muligheter og frihet fører til klasseskiller. I en tid der stadig flere må velge mellom mat på bordet eller varme i huset, og de på toppen for lengst har stukket fra vanlige folk lønnsmessig, er det nødvendig å snu trenden. Klasseskillene i byen gjenspeiles i både økonomiske og sosiale forskjeller, samtidig som det fører til forskjeller også når det gjelder helse, livskvalitet og forventet levealder. Der fattigdom tidligere ble behandlet som et
strukturelt økonomisk problem, og et offentlig anliggende, har det over tid blitt stadig mer individualisert og privatisert. Oppgaver som tilhører det offentlige, har i økende grad blitt lagt til frivillighet og sivilsamfunn. I Bergen skal vi slutte å snakke om fattigdom som individuelle problemer, og begynne å snakke om det som vårt felles problem. Det er ingen skam å være fattig, men det er vår felles skam at fattigdommen øker. Det er derfor vår felles oppgave å kjempe mot fattigdom. Bergen kommunes mål skal være en mer rettferdig, solidarisk og bærekraftig by, hvor vanlige folk kan leve gode liv og selv får ta del i beslutninger som angår dem. Bergen skal være en by der alle innbyggerne er like viktige og like godt ivaretatt. I byen vår skal alle kunne leve sine liv i frihet, og møtes med respekt for sin person og sine livsvalg, uavhengig av bakgrunn, kjønn, funksjonsnivå, legning eller livssyn. I et samfunn som er bygget på kapitalen og kapitaleiernes premisser er det aldri likhet. Derfor er det viktig å ta vare på interessene til dem som har dårligst økonomi, dårligst innflytelse og dårligst beskyttelse i Bergen. For å få dette til, må vi jobbe sammen med fagbevegelsen, miljøbevegelsen, frivilligheten og øvrige bevegelser i byen vår som jobber mot de samme målene som oss.
b) En by for innbyggere, ikke utbyggere: Ingen skal være bostedsløs i Bergen kommune. Bergen kommune ønsker en storstilt, sosial boligpolitikk og en helhetlig byplanlegging i kommunen. Det Bergen trenger er boliger folk flest har råd til å bo i, ikke spekulasjonsobjekter eller luksusboliger. En markedsstyrt boligsektor vil alltid jakte mest mulig profitt. Derfor trengs det politisk vilje til å ta tilbake kontrollen over en boligsektor som har løpt løpsk. For å få dette til trenger Bergen en langsiktig plan for en reell, sosial boligpolitikk som setter innbyggerne og ikke utbyggerne i sentrum. Bergen har flest bostedløse per innbygger blant de norske byene. Derfor er det viktig å prioritere de akutte behovene for en god og trygg bolig for alle, og det gjelder særlig hjemløse og studenter. For å gjennomføre en effektiv utbygging av helt nødvendige boliger, kreves en åpen og god prosess sammen med lokalmiljøene. Bergen kommune tar avstand fra stigmatiseringen av rusavhengige og bostedsløse som ofte kommer til syne ved lokaliseringen av sosiale boliger. Kommunen skal snu denne trenden og jobbe for at alle blir møtt som medborgere, og det skal bli en slutt på å jage bort rusmiljøer uten å tilby et trygt oppholdsted og aktivitetstilbud å gå til. En god byutvikling med en boligpolitikk som spiller på lag med innbyggerne, ikke utbyggerne, må gjelde hele byen. Bergen ønsker boligbygging i alle bydelene, der vi samtidig sikrer sosial infrastruktur, gode aktivitets- og fritidstilbud, offentlige helsetjenester og grønn mobilitet. Bergen er en studentby. Skal Bergen være verdens beste by å være student i, må vi satse på en storstilt utbygging av nye studentboliger.
c) En mer demokratisk og inkluderende by: Bergen skal være en god by å bo i for alle, der alle får lov til å delta. Det betyr at skeives rettigheter skal styrkes, inkludering skal være en selvfølge, og byen skal være et trygt vertskap for mennesker på flukt. Det betyr at universell utforming må være en grunnpilar i byutviklingen, og kommunen plikter å oppfylle menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i alle sine tjenester. Bergen som en inkluderende og demokratisk by, betyr også at all samfunnsplanlegging og -utvikling må sikre mangfold og inkludering og gode medvirkningsprosesser. Bergen skal bli en mer demokratisk by, med mer folkestyre, mer innsyn og mer deltakelse. Derfor skal Bergen kommune jobbe for at de som påvirkes av politikken som vedtas, selv er med å påvirke og utforme politikken. Når Bergen har byparlamentarisme som styringsform uten bydelsutvalg, gjør dette byen til landets mest topptunge, der beslutningstakerne er svært langt unna folk flest som påvirkes av de politiske avgjørelsene. En utvidelse av folkestyret i kommunen forutsetter å avvikle byparlamentarismen, fordi dagens parlamentariske styre er langt mindre demokratisk enn den tradisjonelle formannskapsmodellen. I en stor by som Bergen er det også nødvendig å desentralisere beslutningsprosessene, med både bydelsstyrer og deltakende budsjettering og tiden er overmoden for å
innføre en “Folkets spørretime”, der innbyggerne kan komme å si sin mening i bystyresalen. Mer demokrati og folkestyre betyr også kamp mot overnasjonal styring. Bergen kommune kan og bør si nei til udemokratiske direktiver og anbud fra EU. Demokrati handler også om god representasjon, å verne om ytringsfriheten og sikre at alle kan delta i det offentlige ordskifte uten redsel for trakassering, hatprat eller trusler. Bergen kommune skal derfor jobbe for god representasjon for kvinner og minoriteter i bestemmende organer. I en tid med polarisering og desinformasjonskampanjer skal kommunen legge til rette for et debattklima der alle kan bruke sin ytringsfrihet og påvirke. Kunsten er ofte ytringsfrihetens førstelinje. Uten kunsten blir ytringsrommet smalere. Et fritt og levende kulturliv er derfor avgjørende for at Bergen skal være en mangfoldig, inkluderende og åpen by. Språk er både makt og en potensiell barriere for deltakelse i samfunnet. Et inkluderende språk, tilrettelegging for begge målformer og utfoldelse på eget morsmål er derfor viktig. Bergen skal fortsatt satse på og synliggjøre nynorskens plass i samfunnet.
d) Levende bydeler og tjenester der folk bor: En god by defineres av levende og mangfoldige bydeler, med gode bomiljøer og tilgang til tjenester nær der folk bor. Lokalmiljøene våre er viktig for å bygge fellesskap og tilhørighet. Mange steder vil skolen, biblioteket eller kulturbygget være en naturlig samlingsplass, men vi må også tenke på hvordan vi utformer rommene mellom byggene i byen vår, slik at fremtidens by er bygget for fellesskap også i åpne byrom, parker og aktive nabolag. I Bergen kommune skal helse- og omsorgstjenester være gratis og tilgjengelige for alle. Sentraliseringen av tjenester i byområder skal reverseres og tilbakeføres til den enkelte bydel. Dette er avgjørende for å sikre levende bydeler og lokalsamfunn, og samtidig redusere avhengigheten av bilen. Skal vi bygge bydeler for hele livsløpet, må kultur, idrett og et bredt aktivitetstilbud også sikres i alle bydeler. I Bergen kommune skal fellesskapets penger gå til vår felles velferd, ikke til velferdsprofitørers private profitt. Bergen kommune ønsker derfor ikke å sette sykehjem ut på anbud, og tjenesteproduksjonen skal primært skje i offentlig regi, med eventuelle supplement fra ideelle aktører. Bergen kommune skal også bli en foregangskommune på kvinnehelse og ta initiativ til å øke kompetansen og forskningen på typiske kvinnesykdommer.
e) En by for barn og unge: Bergen skal være en god by å bo i for alle. Skolene og barnehagene våre skal bidra til en god start på livet, sikre et trygt fellesskap og gi mestringsfølelse. Både barnehage og skole skal være for barn og unge, ikke for privat profitt. Derfor skal Bergen kommune jobbe for at offentlige og eventuelt ideelle aktører dekker behovet for skoler og barnehager. Alle har lik rett til utdanning. Samtidig vet vi at skolen i dag er en arena som reproduserer forskjeller. Derfor må Bergen kommune øke fokuset på at skolen i større grad bidrar til utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet. En forutsetning for at skoler og barnehager gir en god start på livet og læringen, er at det er nok ansatte og nok kompetanse på jobb. Barnevernet har ansvar for å beskytte og ivareta de mest sårbare barna. I dag er det for mange barn og familier som ikke får hjelpen de har behov for. Familier med utfordringer må få mer hjelp, og de mest utsatte barna og ungdommene må få det tilbudet de trenger. I en tid med økende utenforskap og psykisk uhelse blant barn og unge, er det avgjørende å satse på forebyggende tiltak og god og tilgjengelig behandling. Vi må ha gode, trygge møteplasser slik som ungdomsklubber, og vi må sikre et bredt og inkluderende tilbud av idrett og andre aktiviteter i alle bydeler. Det er viktig at kommunen bygger opp om det verdifulle arbeidet som gjøres av frivillige, spesielt innenfor barne- og ungdomskultur og idrett. Kommunen må sikre lokaler og idrettsanlegg som lar denne aktiviteten blomstre, og sørge for økonomisk støtte til langsiktig drift av gode tilbud til barn og unge.
f) Rettferdig miljøpolitikk: Evig vekst på en klode med begrensede ressurser er ikke mulig. Skal vi klare å hindre de verste konsekvensene av klima- og naturkrisene verden står i, må vi snarest mulig ta et oppgjør med kapitalismens veksttvang. Dette må gjenspeiles i hele kommunens virksomhet og samfunnsplanlegging. For å nå nødvendige klimamål og hindre videre bit-for-bit-nedbygging av naturen, må Bergen bli et nullutslippssamfunn og arbeide etter et prinsipp om arealpositivitet. Ikke alle sitter i samme båt når det kommer til miljøavtrykk. De rike, både globalt og innad i Norge, har langt høyere klimagassutslipp og miljøpåvirkning enn folk med vanlig og dårlig råd. Derfor må miljøpolitikken være rettferdig, slik at de fattige slipper å betale for de rikes utslippsfest. En fremtidsrettet, grønn storby satser på sykkel, gange og kollektivtransport, tar et oppgjør med cruiseturismen som er en klimaversting, kutter klimagassutslipp på en rettferdig måte, satser på energieffektivisering og tar vare på natur.
g) En kommune på arbeidernes side: Bergen kommune er en stor arbeidsplass. Arbeidslivspolitikken i kommunen betyr mye for mange av byens innbyggere, og har stor signaleffekt. En god arbeidslivspolitikk må bygges på erfaringene til arbeiderne og deres organisasjoner. Kampen mot sosial dumping er en forutsetning for å bevare fagbevegelsens styrke, arbeidstakeres rettigheter og dagens velferdsstat. Bergen kommune skal ha nulltoleranse for sosial dumping i alle virksomheter som er leverandører for Bergen kommune, og skal bruke alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe utnytting av arbeidere, også i privat sektor for øvrig. Kommunen må, som arbeidsgiver, gå foran som et godt eksempel. Med den nye offentlige tjenestepensjonen blir en hardt straffet for å ta ut pensjonen tidlig. Dette går særlig ut over de som har de tyngste jobbene i kommunen. Bergen bør gå foran, og la disse være de første som får en 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Bergen kommune skal ha 6-timers normalarbeidsdag for alle som mål. Arbeidsinkluderingstiltak som arbeidstrening på kommunale arbeidsplasser må ha tydeligere formål. Der formålet er arbeid, må det være tydelig hvilke 7 jobbmuligheter som finnes og hvordan man kan søke på dem. Alle som har hatt arbeidstrening i kommunen, og som oppfyller aktuelle kvalifiseringskrav, bør få tilbud om å søke jobb i en relevant vikarpool der det finnes.
h) Bergen – Universitets- og forskningsbyen: Bergen særpreges av en usedvanlig stor konsentrasjon av universitets-, forsknings- og studiemiljøer. Kommunen må utvikle en planmessig tilnærming til disse miljøene, med sikte på å styrke deres rolle i samfunnsutviklingen av Bergen som ledende norsk og internasjonal kompetanseleverandør. Disse miljøene inkluderer i dag bl.a.: Universitetet i Bergen (4200 ansatte, 21000 studenter), Norges Handelshøyskole (500 ansatte, 3700 studenter), Høgskulen på Vestlandet (i Bergen 1200 årsverk, 10400 studenter), Haukeland Universitetssjukehus (14000 ansatte), Havforskningsinstituttet (1060 ansatte), NORCE (om lag 500 ansatte i Bergen), Nansensenteret (70 ansatte), Bjerknessenteret (medarbeiderne er ansatt ved forannevnte institusjoner) med mer.
i) Internasjonal solidaritet: Bergen har en lang historie som handelsby, med omfattende internasjonale forbindelser. I århundrer har byen hatt en svært internasjonal befolkning. Det er også på denne bakgrunn en sammenheng mellom det som skjer i verden og det som foregår i Bergen. Derfor hører de store spørsmålene i verdenssammenheng også hjemme i Bergen. Bergen skal være en frihavn for alle som rømmer fra undertrykkelse og krig. Bergen skal ta internasjonalt ansvar gjennom solidaritet og en solidarisk flyktningpolitikk. Bergen har råd, rom og plikt til å ta imot mennesker på flukt og til å sørge for at de av oss som har flerkulturell bakgrunn får delta i samfunnet på like fot. Bergen er en menneskerettighets by og skal ta ansvar og vise solidaritet mot uretten som finnes i verden. Vi har plikt til å reagere når vi ser krigsforbrytelser og folkemord.
Utfall: falt · Presisjon: parti_utan_tal
· for: 3
Røysta for3
R
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Alternativt forslag fra A, SV, MDG, V, R og KrF fremsatt av Linn Kristin Langley-Rasmussen Engø (A) fikk 32 stemmer (A, SV, MDG, V, R, KrF), og var dermed falt.
Framlegg 4
faltLillian Blom (SV) på vegne av SV
Vis heile framlegget
1. Følgende legges til på slutten av siste avsnitt under «Levende bydeler og nabolag»: Bergen har et stort behov for ordinære og tilpassede boliger til lavinntekts barnefamilier, eldre, mennesker med utviklingshemming og personer med rusproblemer og psykiske lidelser.
2. Nytt kulepunkt under «For å bli Bergen for alle skal vi:»: Sikre at ingen skal være nødt til å sove på gaten i Bergen.
3. Nytt kulepunkt under «For å bli Bergen for alle skal vi:»: Jobbe aktivt for at ingen barn i Bergen skal vokse opp i fattigdom.
4. Nytt kulepunkt under «For å bli Bergen for alle skal vi:»: sikre samtlige innbyggere med innvandrerbakgrunn rett til norskopplæring.
5. Nytt kulepunkt under «For å bli Bergen for alle skal vi:»: Bergen blir en universelt utformet by.
6. Nytt kulepunkt under «For å bli Bergen for alle skal vi:»: Sikre at FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ivaretatt i Bergen.
7. Kulepunktet «Gi alle tilgang til natur og naturopplevelser i sitt nærmiljø» endres til: «Gi alle tilgang til natur og naturopplevelser i sitt nærmiljø, blant annet gjennom å ta vare på og styrke allemannsretten.»
8. Tillegg til kulepunktet «Verne om demokratiet, styrke kritisk tenking og legge til rette for at alle kan bli hørt»: «Kommunen skal ha bred innbyggermedvirkning i kommunale planprosesser for å styrke lokaldemokratiet betraktelig. Medvirkning fra innbyggerne er en forutsetning for å få et godt kunnskapsgrunnlag, bedre planløsninger og legitim planlegging.»
9. Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten videreføres.
10. Nytt kulepunkt under «Bergen for fremtiden»: Kartlegge og øke utnyttelsesgraden av etablerte næringsarealer der det er lav utnyttelse.
11. Nytt kulepunkt under «Bergen for fremtiden»: Kommunen skal styrke den langsiktige byplanleggingen og sørge for at kommunen driver frem nye verktøy for byutviklingen i Bergen.
12. Legge til følgende kulepunkt under «For å bli Bergen for alle» skal vi: Jobbe for at ingen som bor i Bergen skal oppleve rasisme og diskriminering, og gi antirasistiske aktører og frivillige organisasjoner som jobber med antirasisme og inkludering trygge og forutsigbare rammer.
13. Legge til følgende kulepunkt under «For å bli Bergen for alle» skal vi: Ha en særlig satsing på minoriteters deltagelse i arbeidslivet, og tilrettelegge stillinger for personer med begrensede norskkunnskaper og tilby språktrening i arbeidstiden.
14. Legge til følgende kulepunkt under «For å styrke Bergen med særpreg» skal vi: Styrke bydelene med fellestilbud for alle aldersgrupper for å skape samhold og trivsel på tvers av generasjoner og kulturer.
15. Endre siste kulepunkt under «For å styrke Bergen med særpreg» til: Utvikle et helårig bærekraftig reiseliv, med økt verdiskaping som samtidig ivaretar innbyggernes behov for et trygt og stabilt boligmarked, både for innbyggere som er leietakere og for dem som ønsker å kjøpe egen bolig.
16. Legge til følgende kulepunkt under «For å sikre at Bergen skaper muligheter» skal vi: Alle barn og unge skal gå på en skole uten mobbing, trakkasering og rasisme.
17. Legge til følgende kulepunkt under «For å sikre at Bergen skaper muligheter» skal vi: Sørge for at alle barn og unge som har rett på spesialpedagogisk tiltak og hjelpemidler blir tilstrekkelig fulgt opp.
18. Legge til følgende kulepunkt under «For å sikre at Bergen skaper muligheter» skal vi: Jobbe for likestilling, tiltak mot diskriminering og ulike former for sosial ekskludering av personer med funksjonsnedsettelser i skole, arbeid og i samfunnet ellers.
19. Legge til følgende kulepunkt under «For å sikre at Bergen skaper muligheter» skal vi: Sikre jevn og forutsigbar oppfølging i den kommunale psykiske helsetjenesten for personer med langvarige psykiske lidelser.
20. Legge til følgende kulepunkt under «For å sikre at Bergen skaper muligheter» skal vi: Gjøre det enklere for innbyggere med rusavhengighet å få psykisk helsehjelp.
21. Legge til følgende kulepunkt under «For å ruste Bergen for fremtiden» skal vi: Sette fokus på kvinnehelse og jobbe for at nasjonale myndigheter øker forskningsinnsatsen på kvinnehelse.
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Tilleggsforslag fra Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse fremsatt av Chris Jørgen Knudsen Rødland (H), ble vedtatt med 36 stemmer (A, SV, MDG, BL, INP, R, KrF).
Framlegg 6
faltEira Vilde Martinsen Garrido (SV) på vegne av SV
Vis heile framlegget
Merknad 1: Vi ønsker å skape gode og stabile bomiljø i hele byen, og begrense skadevirkningene av kortidsutleie som Airbnb og overturisme.
Merknad 2: Vi skal legge gode rammer for at kunst- og kulturlivet fortsatt skal være en drivkraft for Vestlandet, og sikre gode arbeidsvilkår, der byens kulturelle ressurser gir effekt utover bygrensene. Vi skal ivareta den profesjonelle kunst og kulturutøvelsen, og jobbe for bedre vilkår for våre regionale og nasjonale kulturinstitusjoner.
Merknad 3: Videreutvikle Bergens rolle som kunst- og kulturby for kunstnere og kulturarbeidere å bo og arbeide i, og med et tilbud som engasjerer hele befolkningen.
Merknad 4: Det bør også tydeliggjøres i planen hvordan vi vil møte utfordringene knyttet til korttidsutleie, for å beskytte boligmarkedet og lokalsamfunnene i byen.
Merknad 5: Korttidsutleie må reguleres slik at beboernes interesser går foran turistnæringens. Bergen skal være en by for innbyggerne, ikke for ukontrollert masseturisme.
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Merknad 1-5 fra SV av Andreas Madsen Berg (SV), fikk 14 stemmer (SV, MDG, R), og var dermed falt.
Framlegg 7
faltChris Jørgen Knudsen Rødland (H) på vegne av Eldrerådet
Vis heile framlegget
Merknad 1: Under levande bydeler og nabolag bør utfordringane til bydelane nemnast, jf. mangelen på lokaldemokrati.
Merknad 2: Eldre som ressurs. Punktet er interessant, men litt problematisk, jf. også “Eldre i Bergen skal også få den omsorgen og støtte de trenger for å leve gode og meningsfylte liv”. Dett viser at eldre er ei svært samansett gruppe, noko som bør kome tydelegare fram i planen.
Merknad 3: Under punktet Med hjerte for Bergen og hverandre bør perspektivet utvidast til nabokommunar m.m.
Merknad 4: Under punktet Kulturbyen Bergen bør viktige kulturrøter som nynorsk språk og kultur nemnast.
Merknad 5: Under Kunnskapsbyen Bergen bør prosjektet Utdanning i Bergen vera med
Merknad 6: Under Byen som binder Vestlandet sammen bør Bergen si rolle som vertskommune for Vestlandet kome tydeleg fram.
Merknad 7: Mål 4 er utforma meir generelt enn dei andre. Det kan på ein måte vera naturleg. Samtidig er målet svært aktuelt no, og gjeld avgjerande hendingar i framtida, som kan vera uheldig berre å skubba framfor seg. Dette inneber at framtidige samfunnsutfordringar (jf. “sikkerhet og beredskap") bør konkretiserast nærare.
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen
Protokollen namngav partia, men ikkje kor mange
røyster kvart av dei stod for.
Partitala i denne røystinga står ikkje slik i protokollen — dei er utleidde
av teksten. Kontroller mot protokollen før du brukar dei.
Opne saka hos kommunen