286/25 Økonomiske perspektiver 2025

Bystyret merker seg at staten har systematisk underfinansiert kommunesektoren over tid. Nye oppgaver er blitt pålagt uten at midlene har fulgt med, og kommunen er ikke kompensert for pris- og lønnsvekst. Bystyret mener nasjonale myndigheter må ta sin del av ansvaret. Bystyret mener at det ikke er riktig at innbyggerne skal betale mer i eiendomsskatt for å dekke opp for mange års uansvarlig pengebruk i Bergen. Regningen for at kommunen er underfinansiert fra staten og mange års manglende økonomisk styring og vilje til å prioritere ikke kan løses ved å skyve regningen over på innbyggerne.

Bystyret mener det var uansvarlig av det sittende byråd og deres samarbeidspartier å kutte eiendomsskatten, og dermed kommunens inntekter, i 2024 med 57 millioner. Et konservativt estimat med boligprisvekst på 6 % årlig i årene 2024-2027 tilsier at Bergen kommune ved utgangen av 2027 da vil ha tapt totalt 249,35 millioner kroner på grunn av et kutt i eiendomsskatten som knapt en eneste bergenser har merket.

• Merknad 1: Bystyret merker seg at Bergen kommune er på toppen blant ASSS-kommunene når det gjelder sykefravær, og vil understreke at økt grunnbemanning i spesielt tjenester innenfor helse og omsorg er viktig for å motvirke denne utviklingen.
• Merknad 2: Bystyret vil peke på at utgiftene til vikarbruk er mye høyere når det brukes eksterne vikarer, enn interne. Bystyret ber derfor byrådet jobbe for å øke andelen av interne vikarer, og at dette må ses i sammenheng med økt grunnbemanning.

Merknad 3: For å gi kommunen mer økonomisk handlingsrom, og samtidig vise ansvar i møte med strammere økonomiske tider, vil bystyret redusere politikerlønningene og møtegodtgjørelsene i Bergen kommune. Forslag til justerte satser legges frem sammen med byrådets forslag til budsjett og handlings- og økonomiplan for 2026.

Merknad 4: Bystyret viser til Eldrerådet sine kommentarer, og ber byrådet i fremtidige saker om økonomiske perspektiver drøfte problemer og løsninger knyttet til vekst i tallet på eldre og økning i innbyggere med demens, og på den andre siden en vanskeligere personalsituasjon i eldreomsorgen.

Merknad 1: Bystyret i Bergen er sterkt bekymret for den manglende sikringen av at Bergen kommune faktisk får dekket de 3,44 milliardene i balanseført premieavvik. De inngår som del av det samlede balanseførte premieavviket på om lag 66 milliarder kr for landets kommuner og fylkeskommuner. Alt er allerede betalt av disse, og departementet under vekslende regjeringer har lovet full statlig inndekning i form av frie inntekter. Inndekningen skal belaste statsbudsjettene for 2025-2031. Dette er meget store beløp i en tid der vi vet at statsbudsjettene står overfor andre, store utfordringer. For Bergen kommunes budsjetter for 2025-2031 er det avgjørende viktig at disse 3,44 milliardene blir dekket fullt ut, og at det skjer på en kontrollerbar måte slik at ikke inntektsrammene for Bergen kommunes løpende driftsutgifter på noen måte blir rammet. Bystyret ber om at KS gir dette viktige spørsmålet en grundig behandling, for å ta de nødvendige initiativ til å få etablert en troverdig og transparent sikring av disse kolossale beløpene.

Merknad 2: Bystyret erkjenner at kommunesektoren sannsynligvis vil bli stilt overfor store økonomiske utfordringer i årene som kommer, og at det vil bli krevende å fastsette budsjetter for Bergen kommune. Bystyret vil understreke nødvendigheten av at kommunens oppgaver overfor utsatte grupper må skjermes budsjettmessig, og at det har uakseptable skadevirkninger å la budsjettproblemer ramme forebyggende tiltak. Dagens barn og unge møter et samfunn som er mye mer utfordrende enn vi skulle ønske, og vi svikter framtidige generasjoner hvis vi ikke tar tilbørlig hensyn til det i kommunens løpende budsjetter. Det må ikke utarbeides kuttplaner som strider mot dette.