55/26 Høringsuttalelse til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor

• Bergen kommune viser til høring av NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor, og takker for muligheten til å gi høringssvar.
• Generelle innspill Bergen kommune hilser på et generelt grunnlag velkommen en debatt om de statlige rammene for kommune-Norge og hvordan ressursene brukes best. Dette er temaer som må debatteres fortløpende i et demokrati, og det er viktig med et godt faktagrunnlag. Vi er likevel svært kritisk de overordnede linjene i kommunekommisjonens situasjonsbeskrivelse, samt de sentrale konklusjonene og flere av forslagene til tiltak i utredningen.
• Kommunesektoren er i krise og KS anslår at 80-100 kommuner kan havne på ROBEK-lista innen 2027, 30 kommuner står allerede på den listen. Om Bergen har oppsparte midler og mulighet til å innføre en mer omfordelende eiendomsskatt, noe som gir oss et handlingsrom, er svært mange andre kommuner i en prekær situasjon. Likevel forblir det grunnleggende spørsmålet om hvorfor kommunene har for lite penger til å løse oppgavene sine, ubesvart i denne utredningen.
• Kommisjonen hadde følgende som oppgave: «(å) foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommisjonen skal også vurdere og foreslå tiltak om det er andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner.» Kommisjonen kunne og burde likevel peke tydelig på at det store og overordnede problemet i kommune-Norge ikke er ineffektiv ressursbruk lokalt eller øremerkinger, men utilstrekkelige statlige overføringer.
• I stedet har kommisjonen i hovedsak akseptert et premiss om at en skal «redusere styringstrykket» og «redusere forventningsgapet». Denne fortellingen impliserer at statlig øremerking av ressurser er en tvangstrøye for det kommunale selvstyret og at landets innbyggere har utviklet for høye forventninger til offentlig velferd. Dette tar Bergen kommune sterk avstand fra, og peker som nevnt på at hovedproblemet ligger på for lave overføringer fra en rik stat til stadig fattigere kommuner.
• Det trenger ikke å være en konflikt mellom et sterkt lokalt selvstyre og det å sikre at alle borgere i Norge har tilgang på grunnleggende tjenester, avhengig av hvilken kommune de bor i. Den viktigste måten vi kan styrke både det kommunale tjenestetilbudet og det kommunale selvstyret, er ved å sikre kommunene bedre rammebetingelser, ikke å fjerne eksisterende øremerkinger. Videre er Norge rikere enn noen gang. Det finnes ingen grunn til at folk skal ha lavere forventninger til velferdstjenestene i dag enn før.
• Bergen kommune er ikke negativ til å diskutere hvordan de statlige rammene legges opp, eller hvor grensene for øremerkinger skal gå. Men kommunekommisjonen har akseptert en ideologisk fortelling som fjerner fokuset fra kommunenes hovedutfordringer. De konkrete endringene den foreslår vil kunne ramme innbyggerne i vår by og i vårt bysamfunn negativt, og som landets nest største kommune ser vi oss nødt til å si tydelig fra om dette.
• Innspill til kommisjonens enkeltstående forslag Bergen kommune vil særlig gi tilbakemelding på fire av de foreslåtte tiltakene til kommunekommisjonen. Dette er tiltak kommunene mener vil kunne medføre en vesentlig svekking av velferden som både vil ramme innbyggerne, kommunene, staten og Norge som nasjon negativt. Kommunen reagerer på at forslagene vil føre til et dårligere tilbud, særlig for utsatte innbyggere i fattige kommuner. Utover dette kan endringene det legges opp over tid ramme tilliten til kommunene og staten, og dermed svekke landets totalforsvar.
• - Avvikle lærernormen. Bergen kommune mener det er riktig å opprettholde lærernormen på skolenivå. Ved inngangen til vårt årtusen ble maks elevtall for klassestørrelse tatt bort. Utdanningsforbundet peker på at dette førte til at klassene ble større, og at det var «en direkte foranledning til at dagens lærernorm ble innført». Også Direktoratet for forvaltning og økonomistyring slo fast at det var nødvendig med en minstenorm for lærertetthet. Lærernormen ble innført for å sikre elever lik tilgang på kvalifiserte lærere. Siden innføringen, har det kommet 2500 nye lærere inn i skoleverket. Dette er en markant bedring av lærerdekningen i grunnskolen. Normen har dermed bidratt til et bedre tilbud til elevene, mindre gruppestørrelser, og bedre oppfølging av den enkelte elev. En svekkelse av lærernormen vil sannsynligvis føre til lavere dekning. Det er et kommunalt, men også et statlig anliggende at vi i Norge har velfungerende skoler på tvers av kommunegrensene. Det handler om elevenes rettigheter, om å hindre utenforskap, om å bygge et kunnskapsbasert samfunn og om å sikre demokratiet. Bergen kommune mener det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha lik rett til utdanning, og at dette kun oppnås dersom vi har like krav til innholdet og kvaliteten på opplæringen. Ved å innføre en lærernorm har vi tatt et viktig skritt i retning av en skole som bidrar til utjevning av forskjeller, og Bergen kommune ønsker ikke en svekkelse på dette området.
• - Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgssektoren Bergen kommune er sterkt bekymret for forslaget om å fjerne alle lovfestede kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som blant annet Norsk sykepleierforbund, Ergoterapeutene, Norsk fysioterapeutforbund og Den norske legeforening har påpekt, vil dette føre til at befolkningens rett til kvalifisert helsepersonell svekkes. En fjerning av kompetansekravene vil skape uakseptable geografiske forskjeller og svekke pasientsikkerheten, ikke minst for sårbare grupper. Det kan ifølge Sykepleierforbundet gi flere feil, reinnleggelser og i neste omgang økt belastning på de kommunale tjenestene.
• Kommunen er positiv til at enkelte oppgaver kan fullføres av ufaglærte, som ofte kan utføre oppgaver like godt som personer med spesialutdanning, og ofte besitter stor praktisk kunnskap. Slik anbefalingen er utformet, vil likevel konsekvensen kunne bli at kommuner med dårlig økonomi tar i bruk ukvalifisert arbeidskraft til å gi helsehjelp og oppfølging der det kreves personell med avansert kompetanse. Dette vil være helt uakseptabelt.
• Ergoterapeutene og Norsk fysioterapeutforbund har pekt på at det å fire på kompetansekravene kan føre til svekkede fagmiljøer, og en ond spiral for de kommunale helsetjenesten. De poengterer at hvis kompetansen og fagligheten i tjenestene svekkes, fører dette til svakere fagmiljø og at tjenestene blir mindre attraktive for fagfolkene. På den andre siden vet vi at god fagledelse og sterke fagmiljøer bidrar til fornøyde medarbeidere og bedre tjenester. Lovfestede kompetansekrav er derfor ikke en byrde, men et sikkerhetsnett for innbyggerne og en garanti for faglig forsvarlighet.
• Den norske legeforening trekker frem at fjerning av kompetansekrav trolig vil medføre lavere kompetanse i helsetjenesten, og at dette vil medføre høyere kostnader for kommunen, i form av overbehandling, unødvendige utrykninger og legetilsyn, og risiko for feilvurderinger av helsepersonell. Legeforeningen mener videre at løsningen ikke kan ligge i å fjerne disse
• lovkravene i sin helhet, men heller sikre tilstrekkelig kompetanse, vilje og økonomi til å gjennomføre lovkrav.
• Bergen kommune stiller seg bak disse fagforeningenes innspill.
• - Innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd Utredningen legger opp til å innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd. Selv om det må være rom for en debatt om hvordan tilskuddene best organiseres, vurderer Bergen kommune at dagens øremerkinger overordnet vurdert er nødvendige og riktige. Generelt har dagens øremerkede tilskudd som formål å verne om viktige, grunnleggende og prioriterte felt, der det er behov for en god grunnplanke for hele befolkningen, uavhengig av bosted. Ved å fjerne øremerkede tilskudd må viktige tjenester slåss om de samme økonomiske rammene, der f.eks. barnehage og rusomsorg settes opp mot hverandre. Løsningen på behov for økte, frie midler må komme av en reell styrking av økonomiske overføringer til kommunene, ikke omdisponering fra tilskudd til fire midler. Bare en slik, reell styrking av kommunenes økonomi vil kunne styrke det kommunale selvstyret og en godt utbygget velferd.
• - Avvikle grunnskoletilskuddet i inntektssystemet Kommunene har hatt ansvar for å drifte grunnskolene siden 1986. Det er siden den gang to tusen grunnskoler som er nedlagt, med et tempo som i dag tilsier én skolenedleggelse i uken. Det er en utvikling Bergen kommune er sterkt kritisk til, og kommunekommisjonens foreslåtte tiltak vil bare forsterke denne.
• Mange kommuner opplever svært trange økonomiske rammer, og dette har ført til en lang rekke skolenedleggelser og diskusjoner om skolenedleggelser landet rundt. Retten til å gå på en skole i sitt nærmiljø bør være lovfestet, både av hensyn til den enkelte elev, og for å ta vare på velfungerende og levende lokalsamfunn. Løsningen på stramme kommunebudsjetter er ikke skolenedleggelser, men økte overføringer fra staten.
• Oppsummering Bergen kommune avviser den overordnede situasjonsbeskrivelsen og tendensen i kommunekommisjonens utredning. Kommunen vil også advare mot fire av de enkeltstående tiltakene som det legges opp til.

• Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgssektoren Bergen kommune advarer sterkt mot forslaget i NOU 2026:1 om å fjerne lovfestede kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
• Bergen kommune viser til Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforeningen, Ergoterapeutene og Norsk fysioterapiforbund som alle er negative til å fjerne kompetansekravene. Kommunen mener at forslaget i praksis vil innebære en svekkelse av pasientsikkerheten og en uthuling av innbyggernes rett til kvalifisert helsehjelp. Når krav til kompetanse fjernes, øker risikoen for lavere faglig nivå i tjenestene og større og uakseptable forskjeller mellom kommuner. Svekkede fagmiljøer vil også gi en ond spiral for de kommunale helsetjenestene, siden god fagledelse og sterke fagmiljøer bidrar til fornøyde medarbeidere og bedre tjenester.
• Om kompetansekravene fjernes, vil dette sannsynligvis medføre høyere kostnader for kommunen, i form av overbehandling, unødvendige utrykninger og legetilsyn, og risiko for feilvurderinger av helsepersonell.
• Bergen kommune understreker samtidig at behovet for økt fleksibilitet ikke kan gå på bekostning av kvalitet. Tvert imot tilsier utviklingen i helsetjenestene – med flere eldre, økende kompleksitet og knapphet på personell – at kravene til kompetanse må styrkes, ikke svekkes. Kommunen er positiv til at enkelte oppgaver kan fullføres av ufaglærte, som ofte kan utføre oppgaver like godt som personer med spesialutdanning, og ofte besitter stor praktisk kunnskap. Slik anbefalingen er utformet, vil likevel konsekvensen kunne bli at kommuner med dårlig økonomi tar i bruk ukvalifisert arbeidskraft til å gi helsehjelp og oppfølging der det kreves personell med avansert kompetanse. Dette vil være helt uakseptabelt.
• Bergen kommune mener at utfordringene i helse- og omsorgstjenestene må møtes med målrettede tiltak for rekruttering, bedre arbeidsvilkår og styrket kompetanseutvikling. Å fjerne lovfestede kompetansekrav vil kunne svekke både rekrutteringen og kvaliteten i tjenestene. Løsningen ligger ikke i å fjerne kravene, men å sikre tilstrekkelig kompetanse, vilje og økonomi til å gjennomføre lovkravene.
• Bergen kommune ber derfor om at det i det videre arbeidet med NOU 2026:1 legges vekt på å sikre høy faglighet, kvalitet og pasientsikkerhet, samtidig som kommunene gis nødvendig handlingsrom.

Forslag til nytt punkt 7.2 Lærernormen Bergen kommune støtter en lærernorm på kommunenivå, forutsatt at dagens ressursnivå til lærerstillinger som minimum opprettholdes og at eventuelle effektiviseringsgevinster forblir i skolesektoren. En norm på kommunenivå må komme med krav til samlet lærertetthet, og systematisk åpenhet om hvordan lærerne fordeles mellom skolene. Normen skal gi kommunene økt handlingsrom til å prioritere skoleressursene der behovene er størst.

Kommisjonens flertall foreslår at lærernormen i grunnskolen avvikles, og subsidiært mener det samme flertallet at forskriften bør endres slik at lærernormen skal gjelde på kommunenivå. Bergen kommune mener det er riktig å opprettholde lærernormen på skolenivå. Lærernormen ble innført for å sikre elever lik tilgang på kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor de bor. Lærernormen har ikke virket så lenge, men allerede nå ser vi en markant bedring i lærerdekningen i grunnskolen i Norge, og en svekkelse vil sannsynligvis føre til lavere dekning. Bergen kommune mener at dagens lærernorm sikrer fleksibilitet, da den er delt inn i et krav for 1.-4. trinn, og et annet krav for 5.-10. trinn, og at disse kravene skal innfris i form av et gjennomsnitt. Skolene har altså stor grad av frihet i prioriteringen av lærerressurser, og det er ikke behov for å gjøre som kommisjonen foreslår. Bergen kommune mener det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha lik rett til utdanning, og at dette kun oppnås dersom vi har like krav til innholdet og kvaliteten på opplæringen. Ved å innføre en lærernorm har vi tatt et viktig skritt i retning av en skole som bidrar til utjevning av forskjeller, og Bergen kommune ønsker ikke en svekkelse på dette området.