Saksgangen for arkivsak 2025/247554

Områder med høy befolkningstetthet har stor nytte av å skille trafikanter som holder forskjellig hastighet. Bergen som landets nest største bykommune bør etterstrebe at kommunen og fylket samlet har et høyt antall kilometer tilrettelagt sykkelvei innenfor kommunegrensen i forhold til folketallet, som vil kunne ha positive synergier for helse og bærekraft.

I budsjettprosessen satte byrådet et særlig søkelys på tjenestene til personer med utviklingshemming. Sammenligner vi ASSS-statistikk for flere år, viser den at Bergen kommunes utgifter til tjenester for personer med utviklingshemming i 2019 var på 117,2 prosent av ASSS-gjennomsnittet, mens Bergen i 2024 hadde sunket ned til 100,6 prosent av ASSS-gjennomsnittet. Det er virkelig ikke noe å være stolte av, overfor en gruppe bergensere som har en livskvalitet og en status mht. menneskerettigheter som ligger langt under det vi anser for å være et selvsagt nivå for resten av befolkningen. Bystyret ber om å få en særskilt redegjørelse for hva som er bakgrunn og innhold i denne relative nedturen, med sikte på å kunne gjenvinne en posisjon som er godt over gjennomsnittet.

• Oppfølging overfor KS og departementet av premieavvikssaken
• Bystyret er bekymret over at KDDs beregninger overfor Stortinget av kommunenes behov for inntektsramme, er sterkt påvirket av at KDD legger til grunn kommunenes driftsutgifter slik de presenteres i regnskapet, der betydelige beløp i årevis har vært fjernet og i stedet blitt balanseført som «kortsiktig fordring» under betegnelsen premieavvik. Underrapporteringen av pensjonsutgifter har helt klart fått store negative konsekvenser for Stortingets fastsetting av kommunenes inntektsrammer.
• Bergen kommunes regnskaper illustrerer problemet. Bergen kommune hadde i sin balanse pr. 31.12.2024 et premieavvik på 3,44 milliarder kr, mot 1,165 milliarder kr pr. 31.12.2020. Denne rent tekniske «fordringen» hadde altså økt med 2,275 milliarder kr på fire år. Dette hadde pågått slik:
• Oppbyggingen av Bergen kommunes balanseførte premieavvik i årene 2021-2024
• (alle tall i 1000 kr)
• Det samlede netto driftsresultatet for disse fire årene var ifølge regnskapet på 1,592 milliarder kr. Men det var etter at 2,275 milliarder kr i driftsutgifter var fjernet. Et regnskap oppgjort etter de lovfestete regnskapsprinsippene i kommuneloven § 14-6 tredje ledd ville ha vist at de fire årene samlet hadde et driftsresultat på minus 683 millioner kr, det vil si et stort, negativt netto driftsresultat for fireårsperioden under ett.
• Bergen kommunes faglig dyktige regnskapsfolk har lojalt satt opp regnskapet i samsvar med den forskriften som de er pålagt å følge. Forskriften og departementets beregningsforutsetninger har fått lignende konsekvenser for hele kommunesektoren, slik at det pr 31.12.2024 var 66 mrd. kr i driftsutgifter som var fjernet fra driftsregnskapene og ennå ikke rapportert til Stortinget som dekningsbehov. Det er en forutsetningen for denne ordningen at kommunesektoren får dekket disse gamle, betalte utgiftene som i samsvar med forskriften er skjøvet og skjøvet, slik at kommunenes utestående beløp stadig vokser.
• Bergen kommune må få sin andel av de 66 milliardene kr. Vi må komme over til et system som ikke ødelegger regnskapets informasjonsverdi, og som ikke baserer seg på at kommunene yter enorme beløp i rentefri kreditt til staten på denne måten. Dette tærer altfor mye på kommunens likviditet. Bystyret viser til finansbyråd Jacob Mæhles brev til KDD 31. januar 2025, der Bergen kommune tok opp med departementet konsekvensene for likviditet og rammetilskudd av denne praksisen.
• Bystyret ber byrådet følge opp dette videre med KS og departementet.