Saksgangen for arkivsak 2023/248502

• Den Nationale Scene (DNS) er en av landets største profesjonelle scenekunstinstitusjoner og er avgjørende for hele regionens teatertilbud. Teateret spiller en sentral rolle for utviklingen av scenekunst og dramatikk, både regionalt og nasjonalt.
• Bergen bystyre er kjent med søknaden fra 31. desember 2024 fra Den Nationale Scene (DNS) til Kultur- og likestillingsdepartementet angående tilleggsbevilgning for moderniseringsprosjektet.
• Bystyret er glad for at staten har bevilget midler til den nødvendige moderniseringen av teateret, men siden midlene til prosjektet ble innvilget i 2021 har også byggekostnadene økt betraktelig. Det er nå bakgrunnen for at det trengs økte midler for å skape et moderne teater for de kommende 50 årene. Det vil sikre forsvarlig drift og gode arbeidsforhold i et teaterhus som gjennom universell utforming skal kunne ta imot publikum og ansatte med funksjonsvariasjoner.
• Bergen bystyre vil understreke at, til tross for behovet for økte midler, så fremstår prosjektet fremdeles nøkternt. Bystyret mener det er avgjørende at moderniseringsprosjektet ved DNS får tilført midler som dekker det økte behovet, og ber staten sikre tilstrekkelig finansiering snarest mulig.

Bystyret ber byrådet håndtere krisen i barnehagene og får med dette fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak målrettet mot å håndtere krisen i barnehagene slik den er beskrevet. Fullmakten gis til byrådet som kollegium, gjelder tjenesteområde 01A – Barnehage, og strekker seg frem til bystyrets behandling av revidert budsjett 2025. Fullmakten innbefatter å kunne igangsette kostnadskrevende tiltak utover vedtatt budsjett for 2025, men er begrenset oppad til 80 millioner. Økte utgifter salderes ved bruk av disposisjonsfond og det rapporteres og justeres i revidert budsjett 2025.

• Førstkommende mandag den 24. februar 2025 er det nøyaktig tre år siden Russland invaderte Ukraina for andre gang. Første gangen var som kjent i februar 2014. I løpet av disse tre årene er hundretusener av mennesker drept (NATO anslår en million drepte), barn er bortført, millioner er på flukt og byer lagt øde.
• Ukraina er en fri og selvstendig stat med en demokratisk valgt president som kjemper for sin eksistens. De kjemper også for alle oss europeere. De kjemper for vår velferd, våre demokratiske rettigheter, menneskerettigheter, ytringsfriheten og våre fellesskap og verdier med plass til ulike mennesker, fellesskap og meninger.
• Som Norges nest største kommune i et fritt og selvstendig land og en kommune med tette vennskapsbånd til Ukraina, er det viktig at vi viser solidaritet og støtte til det ukrainske folk og den ukrainske frihetskampen. Bergen har mange ukrainske flyktninger som er bergensere som vi skal ta vare på og støtte i en vanskelig situasjon.
• De siste dagene har gitt oss grunn til bekymring når det gjelder europeisk sikkerhet. Uttalelser fra den amerikanske presidenten og visepresidenten, og forhandlinger som foregår uten Ukraina og Europa ved bordet, gjør oss redde.
• Det er også med stor bekymring at vi leser siste rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt der det fremkommer alvorlige mangler i Forsvaret. Som Norges største forsvarskommune med landets viktigste industri rundt oss, er det viktig at vi er opptatt av nasjonal og europeisk sikkerhet, og at vi er pådrivere for utvikling av gode beredskapssystemer.

For Bergen som Norges nest største kommune i et fritt og selvstendig land og en kommune med tette vennskapsbånd til Ukraina, er det viktig at vi viser solidaritet og støtte til det ukrainske folk og den ukrainske frihetskampen. Bystyret ber derfor byrådet sørge for at Bergen ta sitt ansvar for å bosette og integrere flyktninger og sørger for å ta imot det antallet som IMDÌ anmoder om.

• Bystyret er bekymret for at for lave statlige tilskudd over flere år resulterer i at Gatehospitalet nå må redusere antall senger og si opp ansatte. Gatehospitalet utgjør et unikt helsetilbud for personer med ruslidelser i Bergen og på Vestlandet.
• Innvilget tilskudd for 2025 er påklaget av Frelsesarmeen og skal behandles av Helse- og omsorgsdepartementet. Frelsesarmeen melder at det er behov for en økning på seks millioner for å sikre dagens drift. Bystyret ber regjeringen innvilge omsøkt beløp, slik at Gatehospitalet fortsatt kan tilby 14 sengeplasser i Bergen. Bystyret ber byrådet garantere for differansen mellom innvilget og omsøkt beløp, slik at driften sikres uavhengig av departementets klagebehandling.

Bystyret viser til vedtak i utvalg for helse og sosial den 12. mars 2025 der det utrykkes støtte til Gatehospitalet i Bergen. Bystyret understreker igjen at byrådet må jobbe opp mot sentrale myndigheter, slik at tilbudet videreføres.

• Bergens eldste bysegl, datert til 1298, er et unikt kulturhistorisk avtrykk av et stempel, kalt signet eller seglstampe, som også symboliserer byens status og autoritet i middelalderen. Seglet er det eldste kjente avtrykket av det som senere ble Bergens byvåpen. Ettersom det originale stempelet er tapt, er dette avtrykket tilsvarende mer verdifullt.
• I over 700 år har dette seglet vært oppbevart i Danmark, som en del av Den Arnamagnæanske Samling ved Københavns Universitet. Etter langvarig innsats fra både lokale og nasjonale aktører, inkludert kulturminister Lubna Jaffery (Ap) og Paal Zandstra Krokeide i Diaspora Bergensis, er byseglet nå midlertidig tilbakeført til Bergen for en begrenset utstilling på Bryggens Museum. Tilbakeføringen bør imidlertid gjøres permanent.
• Det finnes tidligere eksempler på at kulturhistoriske gjenstander er blitt tilbakeført til sine opprinnelsessteder. Dette inkluderer gjenstander fra Kinasamlingen i Bergen som er returnert til Kina. En permanent tilbakeføring av byseglet vil være i tråd med internasjonale praksiser for kulturell restitusjon, og tiden er nå inne for å hente et av våre viktigste historiske symboler hjem igjen til Bergen.
• Forslag til vedtak:
• Bystyret ber byrådet om å gå i dialog med kulturdepartementet for å opprette kontakt med den danske regjering, med mål om permanent tilbakeføring av byseglet til Bergen.

• Bystyret viser til omtale av Sverresborg avlastning i Bergensavisen 21. september, hvor det blant annet står omtalt at uten et bygg fra januar 2026, vil Sverresborg avlastning bli oppløst.
• Bystyret vil påpeke viktigheten av at dette tilbudet bevares, og ber byrådet sørge for at Sverresborg avlastning ikke avvikles fra januar 2026 og at tilbudet ikke forringes.

Bystyret viser til byrådets svar om Sverresborg avlastning, som i dag er lokalisert i Adolph Berghs vei. Bystyret merker seg at det jobbes med flere alternative lokasjoner for avlastningstilbudet, og at tilbudet ikke skal opphøre.

• Bergen bystyre uttrykker dyp sorg og uro etter den tragiske hendelsen i Oslo, der Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun utførte sitt arbeid for Oslo kommune.
• Dette brutale drapet har rystet oss som samfunn og minner oss om den alvorlige virkeligheten mange mennesker med minoritetsbakgrunn fortsatt møter – også i det offentlige arbeidslivet. Vi står samlet i sorg og sinne, men også i en sterk forpliktelse. Bergen kommune skal være en kraft for et samfunn og et arbeidsliv fritt for rasisme, der alle mennesker kan leve trygt, fritt og med verdighet.
• Som kommune har vi et særlig ansvar for å sikre at våre arbeidsplasser er inkluderende og trygge for alle ansatte, uavhengig av bakgrunn. Alle skal følge seg trygge på jobb enten du jobber for Bergen kommune eller utfører oppgaver på vegne av kommunen.
• Bergen kommune vil derfor jobbe med å styrke og systematisere skoleringen av ansatte, at de i større grad er i stand til å gjenkjenne, forebygge og bekjempe rasisme, diskriminering og trakassering på arbeidsplassen. Det må stilles tydelige krav om nulltoleranse for rasisme og trakassering i alle tariffområder, og at dette følges opp konkret i tariffavtalene og i den daglige personalpolitikken.
• Samtidig må vi arbeide aktivt for å fremme inkludering, særlig med tanke på unge arbeidstakere og personer med innvandrerbakgrunn. Arbeidsplassen skal være en arena der fellesskap bygges på tvers av kulturell og sosial bakgrunn, og der mangfold verdsettes som en styrke.
• I tillegg ønsker Bergen kommune å være en tydelig og prinsipiell stemme i den offentlige debatten mot normalisering av rasisme og hatprat. Vi vil støtte opp under lokalsamfunn og organisasjoner som arbeider for inkludering, likeverd og fellesskap, og bidra til å styrke det
• sivile samfunnets rolle i kampen mot diskriminering. Det er gjennom samarbeid, åpenhet og solidaritet at vi kan stå imot de kreftene som forsøker å splitte oss. Tamima Nibras Juhars død må ikke bli stående som et isolert tragisk tilfelle, men som et kall til handling.
• Bergen kommune forplikter seg til å ta denne kampen på alvor – med tydelighet, med handling og med verdighet. Vi skal stå opp for et samfunn der alle mennesker, uavhengig av etnisitet, religion eller bakgrunn, har rett til å bli møtt med respekt, trygghet og like muligheter – både på jobb og i det offentlige rom. Vår styrke som samfunn ligger i vår evne til å stå sammen, og i vår vilje til å møte urett med rettferdighet og hat med håp.

• Bystyret har tidligere fattet et vedtak om langtrekkende luftvern ifm Interpellasjon nr. 33 om forsvar og sikkerhet:
• Bystyret ber byrådet om å gå i dialog med statlige myndigheter for å sikre et godt samarbeid rundt utvidelsen og styrkingen av Haakonsvern, herunder mulighet for anskaffelse av områdeluftvern (langtrekkende luftvern) for området rundt Haakonsvern og Flesland.
• Sverige har allerede etablert langtrekkende missilforsvar, og Danmark er i ferd med å anskaffe flere luftvernsystemer med både middels og lang rekkevidde. Norge har så langt kun planlagt to langtrekkende systemer, hvorav ett er øremerket Oslo-området.
• I oppslag i Bergens Tidende den 11. august uttalte byrådsleder Christine Meyer at hun «ber om luftvern til Bergen». Svaret fra Forsvarsministeren var at luftvernsystemer er mobile, og at de kan flyttes på.
• Dette er ikke et tilfredsstillende svar. Bergen trenger et permanent system tilpasset regionen. Det er også viktig å presisere at langtrekkende luftvern ikke «bare» handler om beskyttelse av militære installasjoner, men at det handler om beskyttelse av både militære og sivile objekter som kan bli utsatt for angrep, og sivile innbyggere som bor og/eller oppholder seg i nærheten.
• Svaret fra Forsvarsministeren kombinert med situasjonen i Europa og utviklingen i våre naboland, gjør det nødvendig for bystyret å følge opp saken med større kraft.
• Bystyret ber derfor om:
• 1. Ordfører fremmer en formell henvendelse til Regjeringen og Forsvarsministeren der det kreves at Bergen tas inn i nasjonale planer for anskaffelse og etablering av permanent langtrekkende luftvern, og komme tilbake til bystyret innen juni 2026 med hvilke skriftlige svar og garantier som er mottatt fra statlig hold.
• 2. Bystyret ber byrådet følge opp på egnet måte.

Bystyret viser til at området rundt Bergen inneholder vesentlige befolkningssentre og kritisk infrastruktur av nasjonal og europeisk betydning. Det bør derfor så snart som mulig investeres i egnet luftvern for å beskytte bergensområdet. Bystyret ber byrådet ta dette opp i dialogen med statlige myndigheter om oppfølging av vedtatt langtidsplan.

• Gjennom media er vi gjort kjent med at hovedkontoret til Framo skal flytte fra Askøy. Innen
• 2030 trenger den historiske bergensbedriften nye arealer for sitt hovedkontor. Framo,
• tidligere Frank Mohn AS, ble startet i Bergen i 1938 og leverer i dag pumpesystemer blant
• annet til petroleumsnæringen og rederier. Bergen kommune eier en lang rekke eiendommer
• og bygg i Bergen, og bystyret mener kommunen må være proaktiv for å bidra til at
• næringsaktører (re)etablerer seg i Bergen. Forslag til vedtak: Bystyret ber byrådet opprette
• dialog med Framo, og parallelt gjennomgå kommunale tomter og eiendommer for å se om
• noe kan være egnet for salg til Framo for å dekke deres behov.

• Forslag til vedtak: Bergen bystyre ber byrådet arbeide mot statlige myndigheter om å øke antallet tildelte VTA- plasser (Varig tilrettelagt arbeid) til Bergen kommune.
• Begrunnelse: Bystyret viser til det nasjonale budsjettforliket hvor det skal tildeles 700 nye plasser, og bystyret understreker at Bergen må få sin andel av dette. Det er i dag et betydelig gap mellom behovet for VTA-plasser i Bergen og antallet plasser kommunen er tildelt gjennom statlige ordninger. Ventelistene viser at mange innbyggere mister muligheten til arbeid, aktivitet, kompetansebygging og sosial tilhørighet som følge av mangel på plasser. Bergen kommune har et sterkt fokus på inkludering og skulle gjerne styrket tilbudet, men dette forutsetter økte rammer og flere statlig finansierte plasser. En økning i antall VTA- plasser vil bidra til bedre livskvalitet for arbeidstakerne, avlastning for familier og styrket arbeidsgiverpolitikk i kommunen og hos tiltaksbedriftene. Bergen bystyre mener derfor at det er nødvendig at statlige myndigheter raskt øker omfanget av VTA-plasser, slik at flere av byens innbyggere kan få et tilrettelagt arbeidslivstilbud.

• Det er 13 toppidrettsgymnas i Norge som er godkjent av Olympiatoppen og som pr. dags dato mottar toppidrettstilskudd. Disse får et årlig toppidrettstilskudd under kapittel 228, post 71 og 74 på Statsbudsjettet, tilsvarende kr. 30.500,- pr. elev.
• NTG Bergen ble kvalitetssikret og godkjent av Olympiatoppen 28.08.2021.
• For å muliggjøre at elevene ved NTG Bergen får opplæring i henhold til Olympiatoppens kvalitetskriterier, er det vesentlig at også NTG Bergen tilgodeses med et toppidrettstilskudd tilsvarende de øvrige 13 godkjente skolene. Noe annet vil være en forskjellsbehandling som vil ramme NTG Bergen og skolens elever.
• Skoler godkjent av Olympiatoppen som mottar toppidrettstilskudd: Haugesund toppidrettsgymnas
• • NTG Bodø
• • NTG Bærum
• • NTG Geilo
• • NTG Kongsvinger
• • NTG Lillehammer
• • NTG Tromsø
• • Toppidrettsgymnaset Telemark
• • Wang AS (Oslo)
• • Wang Fredrikstad
• • Wang Hamar
• • Wang Stavanger
• • Wang Tønsberg
• I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ble det fra et flertall i utdanningskomiteen (AP, SP, Høyre, FrP, Venstre og KrF) påpekt at det er et mål at elever med et spesielt talent innenfor sin idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med tilbud innenfor sin sport uten å være avhengig av foresattes økonomi. Å utelate NTG Bergen fra å motta toppidrettstilskudd er ikke i tråd med intensjonen om å redusere elevbetalingen.
• Toppidrettstilskuddet gis til toppidrettsskolene på grunn av deres egenart, og for at de skal være i stand til å oppfylle OLT sine kvalitetskrav. Om NTG Bergen holdes utenfor en slik tildeling, vil det medføre at skolens tilbud vil ha lavere kvalitet enn øvrige godkjente toppidrettsgymnas.
• Kort oppsummert:
• • NTG Bergen må sidestilles med øvrige 13 godkjente toppidrettsgymnas.
• • Toppidrettstilskuddet (ca. kr 30.500,- pr. elev) skal bidra til at NTG Bergen kan ha faglig tilbud til elevene som tilfredsstiller Olympiatoppens kvalitetskrav.
• • Det vil være en grov forskjellsbehandling om elever ved NTG Bergen skal få et dårligere tilbud enn elever ved øvrige toppidrettsgymnas.
• • Å utelate NTG Bergen fra å motta toppidrettstilskudd er i strid med utdanningskomiteens flertallsmerknad i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.
• Kostnader: Fra 1. januar 2026 utgjør toppidrettstilskuddet til NTG Bergen kr. 6 679 500,-. Skolen er i en oppbygningsfase og har pr. dags dato 219 elever.
• Ved fullt utbygd skole i 2027 (288 elever) vil tilskuddet utgjøre kr. 8 784 000,-.
• Forslag til vedtak: NTG Bergen leverer et svært godt og viktig tilbud til elever fra både Bergen og regionen. Bergen Bystyre ber regjeringen likebehandle NTG Bergen med andre toppidrettsgymnas i Norge, og at NTG Bergen inkluderes i potten som avsettes til toppidrettstilskudd.

1. Sluttpakker for toppledere i kommunene har vokst betydelig de siste årene, med flere kjente pakker i kommuner i Vestland, herunder Bergen Kommune, som strekker seg over flere år med etterlønn ved frivillig og og eller tvungen avgang. Dette er sluttpakker av en slik størrelse ved slike avganger som føles fremmed for samfunnet for øvrig og ved forhandlete avganger på ledd lavere i det offentlige. Kommunene har presset økonomi og det er også slik at det fattes budsjettvedtak som rammer befolkningen for å spare på alle nivåer. Da blir store sluttpakker for toppledere enda mindre harmonisk med kommunenes øvrige politikk. Det er også et problem at disse sluttpakkene i stor grad forhandles i praksis av ledere som selv kan komme i en sluttpakkesituasjon, her unntatt selvsagt eventuell politisk godkjenning. Da blir et nivå som øker og øker i antall år for det som er normalt i kommunesektoren også et habilitetsproblem. For å sette en tydelig ramme for Bergen Kommune ønsker Bystyret i Bergen å få seg forelagt en sak med personalpolitiske retningslinjer for sluttpakker for ledere.

Bystyret i Bergen forventer at rehabiliteringsprosjektet ved DNS får nødvendig finansiering over revidert nasjonalbudsjett/statsbudsjettet for å kunne fullføres i tråd med eksisterende planer. Det må ikke under noen omstendigheter legges opp til at institusjonens egenkapital benyttes til å finansiere uforutsette bygningsmessige forhold.

• Bystyret må sørge for fortsatt kafedrift på Bergen Offentlige Bibliotek
• Serveringsstedet Amalies Hage drifter kafé og leie av lokalene på deler av Bergen Offentlige Bibliotek. Kafeen og arrangementene i dette arealet gjør biblioteket til en spennende kulturarena med en rekke ulike arrangementer. I kjølvannet av et forsøk på å etablere tariffavtale på Amalies Hage, har styret i eierselskapet Engen Kulturservering AS brått vedtatt å legge ned kaféen med virkning 13. juni. Fra denne datoen vil biblioteket mangle drift av kafelokalet, noe som får konsekvenser for alle planlagte kulturarrangementer og ikke minst for de ansatte som står uten jobb.
• Gjennomføring av et nytt anbud vil ta for lang tid til at driften kan fortsette uten et lengre opphold. Dersom det stemmer at lønnsomheten ved Amalies Hage har vært dårlig over mange år, bør kommunen revurdere modellen med å sette ut driften av kafeområdet til eksterne.
• Forslag til vedtak:
• 1. Bystyret forventer at aktører som leier lokaler av Bergen kommune eller utfører oppgaver på vegne av kommunen ikke motsetter seg legitime krav om tariffavtale, og har ordnede lønns- og arbeidsvilkår.
• 2. Bystyret legger til grunn at et nytt anbud for drift av kafeen på Bergen Hovedbibliotek gjennomføres i tråd med Lov om offentlige anskaffelser. Bystyret ber byrådet vurdere og beslutte om det kan være aktuelt med inkluderende kontrakt.

I over 20 år har fargespill inspirert, aktivisert og preget byen vår. Ved å skape en møteplass for barn og unge med ulik bakgrunn har Fargespill både gjort byen vår mer inkluderende og mangfoldig samtidig som de skaper forestillinger som gir et nært møte med unge menneskers historier fortalt gjennom musikk og dans fra deres oppvekst og liv. Fargespill ble skapt i Bergen og er en integrert og sentral del av byens viktige kulturliv. IMDIs omlegging av tilskuddsordningen har ført til at Fargespill i år står uten statlig støtte. Det er en uholdbar situasjon, og bystyret i Bergen slår ring rundt dem. Bystyret ber ordfører, eventuelt sammen med representanter for andre partier enn hennes eget, å jobbe opp mot nasjonale myndigheter for å sikre videre finansiering av Fargespill i tråd med deres nasjonale rolle.

• BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen er det største punktutslippet av CO₂ i Bergen, og det haster å få renset disse utslippene. Bergen bystyre reagerer sterkt på at det viktigste klimatiltaket i byen vår nå blir stoppet, og at dette skjer som følge av usikkerhet rundt statlig finansiering.
• Alt skulle ligge til rette for å realisere karbonfangst ved forbrenningsanlegget. BIR AS har på den ene siden et modent prosjekt, og de er tydelige på at de både kan og vil gå videre med dette dersom rammebetingelsene kommer på plass.
• Fra Storting og regjering er det gitt klare signaler om at Norge skal satse på CO₂-fangst og -lagring, og enigheten om statsbudsjettet åpner for å støtte prosjektet i Rådalen. Både i BIR og i lokalpolitikken i Bergen har det vært en sterk forventning om at det ville komme mer konkrete virkemidler for å realisere karbonfangst fra avfallsforbrenning.
• Verden står midt i en klimakrise, og Norge har både formelle og moralske forpliktelser til å handle for å få ned egne utslipp, og midlene til å gjøre dette. Bergen bystyre har ved flere anledninger uttrykt ønske om en karbonfangstsatsning. BIRs ledelse har på sin side understreket at de står klar til å gjenoppta prosjektet ved sitt forbrenningsanlegg dersom staten kommer med løsninger som reduserer risikoen.
• Forslag til vedtak:
• 1. Bergen bystyre ber nasjonale myndigheter sikre den nødvendige støtten for å realisere karbonfangst ved forbrenningsanlegget i Rådalen.
• 2. Bergen bystyre ber myndighetene sikre at alle statlige støtteordninger for karbonfangst i avfallssektoren blir koordinerte, og at sektoren får et forutsigbart rammeverk å forholde seg til. For eksempel må støtteordninger for investering og drift gjøres forutsigbare og være koordinerte med hverandre. Eventuelt sak 2

• Bergen kommune planlegger ny brannstasjon ved Storavatnet. I den forbindelse vil vi undersøke muligheten for å utrede en samlokalisering av flere nødetater i ett felles bygg, herunder ny politistasjon for Bergen vest (inkludert Askøy og Øygarden), samt muligheter for base for ambulansehelikopter og politihelikopter. Vi mener og at en slik etablering kan utvikles til et mer spisset beredskapssenter med styrket kapasitet innen spesialiserte polititjenester. En slik samlokalisering kan potensielt gi gevinster i form av bedre ressursutnyttelse, reduserte bygge kostnader, raskere responstid og styrket samhandling mellom nødetatene.
• Forslag til vedtak: Bystyret viser til den pågående lokaliseringsdebatten for politiets bydelsstasjoner i Bergen. Det er viktig at arbeidet er godt forankret og at man ivaretar de faglige behovene til alle nødetatene. Storavatnet kan være et positivt innspill for lokalisering av både politi og brannvesen i Bergen Vest. Bystyret ber byrådet gå i dialog med Politiet og vurdere effekter av en eventuell samlokalisering, og holde bystyret orientert om saken. For lokasjon til luftambulansen er det viktigste at den lokaliseres sentralt i Bergen. Generelt understreker bystyret at stasjonene må ha nok ressurser til døgnkontinuerlig vakt og beredskap, jobbe forebyggende og ivareta andre politioppgaver.

• Bergen har nettopp lagt bak seg en vellykket Pride-feiring. Gjennom Regnbuedagene har Bergen Pride igjen fylt byen med arrangementer, synlighet, fellesskap og en parade som samlet tusenvis av mennesker i sentrum. Bergen Pride fortjener stor honnør for arbeidet de gjør, både som arrangør og som en viktig kraft for et mer åpent, trygt og mangfoldig Bergen. Bergen er en åpen og mangfoldig by. Det skal synes i bybildet, merkes i politikken og oppleves av alle som trenger trygghet, fellesskap og frihet til å være seg selv.
• Derfor har Pride stor betydning. Pride er fest, farger og folkeliv, men Pride er også alvor. Det handler om synlighet, aksept, ytringsfrihet, likestilling og menneskerettigheter.
• Bergen bystyre vedtok 18. oktober 2023 «Regnbuebyen Bergen – Plan for kjønns- og seksualitetsmangfold 2023–2027», med støtte fra Høyre, Arbeiderpartiet, Folkets Parti, MDG, SV, Rødt, Venstre, to fra Senterpartiet og to uavhengige representanter - til sammen 58 stemmer.[1] I planen var det blant annet et mål at Bergen kommune, i samarbeid med FRI, skulle arbeide for at Bergen kunne være vertskap for EuroPride 2027. Planen understreket at et slikt arrangement ville være en anerkjennelse av Bergen som en LHBTI+- vennlig by.
• Bergen har også tidligere vurdert og arbeidet for å få EuroPride til byen. I 2017 var Bergen kandidat til å arrangere EuroPride i 2020, men nådde den gang ikke opp. I forkant av valget i
• 2023 tok Venstre på nytt til orde for at Bergen burde arbeide for å bli søkerby, og forslaget fikk positiv respons fra flere partier, blant annet Høyre og Arbeiderpartiet.[2] Forslaget fant senere veien inn i planen som bystyret vedtok.
• Samtidig ble arbeidet med EuroPride 2027 ikke videreført av det nye byrådet etter valget i 2023. Bakgrunnen var blant annet økonomiske vurderinger. Etter det bystyret er kjent med, ble det gjort et grovt kostnadsoverslag fra Bergen Pride og Visit Bergen som anslo at kommunens bidrag ville måtte være om lag 1,1 millioner euro for å kunne søke om og gjennomføre arrangementet.[3] Omregnet og grovt KPI-justert tilsvarer dette i størrelsesorden 13-14 millioner kroner i 2026-verdier.
• Dette er et betydelig beløp, og kommuneøkonomien vil trolig fortsatt være krevende i årene fremover. Samtidig står Bergen kommune bedre økonomisk rustet nå enn da arbeidet med EuroPride 2027 ble lagt bort. Dersom Bergen skal arbeide for EuroPride 2030, vil kostnadene dessuten kunne planlegges og fordeles over tid. Det gjør det mulig å behandle dette som en langsiktig satsing, ikke som en enkeltstående utgift i ett budsjettår. EuroPride vil kunne gi store positive ringvirkninger for Bergen. Arrangementet vil styrke Bergen som menneskerettighetsby, kulturby og internasjonal arrangementsby. Det vil kunne samle mennesker fra hele Europa og gi økt aktivitet for hotellnæringen, serveringsbransjen, utelivet, handelsstanden, kulturaktører og frivilligheten.
• Besøkstallene for EuroPride varierer betydelig fra by til by, men erfaringer fra andre europeiske byer viser at arrangementet kan bli vesentlig større enn en ordinær lokal Pride- feiring. Mindre og mellomstore vertsbyer har anslått titusenvis av deltakere og besøkende, mens større europeiske byer har samlet langt høyere tall. For Bergen er det derfor realistisk å legge til grunn at EuroPride vil kunne løfte Pride-feiringen til et helt annet nivå, både i antall besøkende, internasjonal oppmerksomhet og økonomiske ringvirkninger.
• EuroPride 2030 kan være en aktuell mulighet for Bergen. Etter det som er opplyst av European Pride Organisers Association, kan organisasjoner som ønsker å by på EuroPride 2030 sende inn letter of intent mellom 1. januar og 31. mars 2027. Dersom Bergen skal ha en reell mulighet til å være søkerby, må arbeidet derfor startes opp i god tid.
• Det er avgjørende at en eventuell søknad skjer i tett dialog med Bergen Pride, FRI og det skeive miljøet selv. Bergen kommune skal ikke overta prosessen fra arrangørene, men kommunen kan og bør være en aktiv støttespiller dersom Bergen Pride og FRI ønsker å arbeide videre med en søknad. Det innebærer at kommunen ved behov bør kunne bidra med koordinering, administrativ støtte, økonomiske vurderinger, kontakt med reiseliv og kulturliv, erfaringer fra større arrangementer, og vurderinger knyttet til sikkerhet og bruk av byrom.
• På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
• Forslag til vedtak 1. Bystyret ber byrådet bistå Bergen Pride i arbeidet med å vurdere, forberede og søke om at Bergen skal være vertskapsby for EuroPride 2030, med sikte på å sende inn letter of intent innen fristen 31. mars 2027. 2. Bystyret ber byrådet vurdere kommunens rolle, organisering, ressursbehov, økonomiske rammer, sikkerhet, bruk av byrom og mulige samarbeidspartnere i arbeidet med en søknad og gjennomføring av EuroPride 2030. 3. Bystyret ber byrådet innarbeide nødvendige kostnader til søknadsarbeid og eventuell kommunal medfinansiering i handlings- og økonomiplanen for 2027–2030. 4. Bystyret ber byrådet orientere utvalg for helse og sosial om status for arbeidet innen utgangen av 2026.
• [1] Se bystyresak 354/23.
• [2] Se bl.a. sak i Bergensavisen 09.08.23: Valg 2023, Nyheter | Vil ha gigantisk Pride-fest til Bergen [3] Muntlig svar avgitt av byråd Spurkeland i UHSO 03.06.26.

• Støtte til buekorpsenes UNESCO-søknad for immateriell kulturarv Begrunnelse: Bergens buekorps representerer en helt spesiell kulturarv som strekker seg tilbake til 1800-tallet. Dette er et av de mest unike fellesskapene i Europa som drives av barna og ungdommene selv. I dag er Bergen den eneste byen i verden som har bevart denne levende tradisjonen. I generasjon etter generasjon har buekorpsene formidlet kunnskap, gode verdier og samfunnsansvar på tvers av ulik sosial og kulturell bakgrunn. Miljøet fremmer integrering og et sterkt lokalt engasjement, der unge med ulik livserfaring samarbeider om å holde tradisjonen i hevd.Som et av Bergens aller viktigste kjennemerker binder buekorpsene folk sammen på tvers av generasjoner. Det finnes knapt andre kulturtradisjoner som betyr mer for lokalmiljøet og byens unike særpreg.En plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv vil gi denne unike bergenske tradisjonen den internasjonale anerkjennelsen den fortjener. En slik status vil trygge buekorpsenes fremtid, og samtidig gjøre denne levende kulturen mer synlig og verdsatt både i Norge og resten av verden.
• Forslag til vedtak: Bergen bystyre stiller seg bak søknaden, med vedlagt brev til søknaden, og ber ordføreren følge opp saken videre.
• Under følger brevet som legges ved: Dette er brevet som bes om støttes. Det skal legges ved søknaden til UNESCO LETTER OF CONSENT The City Council of Bergen hereby expresses its support for the nomination of the Bergen Buekorps tradition for inscription on UNESCO’s Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity. The City Council recognizes the buekorps tradition as one of the most distinctive expressions of Bergen’s cultural heritage and identity. For more than 170 years, generations of children and young people have participated in the buekorps movement, creating a unique tradition of community, responsibility, democratic participation, leadership, and intergenerational transmission of knowledge and values. The buekorps are a living cultural tradition that continues to play an important role in the social and cultural life of Bergen. Through their presence in neighbourhoods, public celebrations, and civic events, they contribute to a strong sense of local identity and belonging. The tradition is remarkable in that it is organized, maintained, and transmitted by children and young people themselves. The City Council acknowledges the importance of safeguarding the tradition for future generations. We recognize that its continued viability depends on active participation, recruitment, and public awareness of its cultural significance. Increased national and international recognition would contribute positively to these efforts. The sound of buekorps drums and the sight of young people carrying forward this tradition have become inseparable from the cultural identity of Bergen. Should this tradition ever disappear, the city would lose an important part of its character, history, and collective memory. Safeguarding the buekorps tradition is therefore not only important for its practitioners, but for Bergen as a whole. The City Council further recognizes that the buekorps tradition constitutes an important part of Bergen’s intangible cultural heritage and that its safeguarding is in the interest not only of the practitioners themselves, but also of the wider community. The City Council of Bergen therefore gives its full support and consent to the nomination of the Bergen Buekorps tradition for inscription on UNESCO’s Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity. For and on behalf of the City Council of Bergen