Saksgangen for arkivsak 2025/123472

• LOVLIGHETSKONTROLLEN TAS TIL FØLGE
• 1. Bergen Bystyre tar lovlighetskontroll i sak 15/25 til følge og opphever vedtak i denne sak, til fordel for følgende: Saken sendes tilbake for ny innstilling fra Byrådet i tråd med ytterligere punkt i dette vedtak.
• 2. Byrådet bes om av hensyn til kulturmiljø, naturmiljø og menneskeretten privat eiendomsrett å vurdere bruk av den ubebyggete offentlige eiendommen Storetveitveien i stedet for å anlegge gang og sykkelvei vestover på bekostning av verneverdig bygningsmiljø og enkeltbygg og annen persons eiendom. Se to bilder under den offentlige veieiendommens bredde ved de mest verneverdige husene som er foreslått revet.
• 3. Andre virkemiddel en ber Byrådet vurdere ved ny innstilling er: a. Lavere fartsgrense i Storetveitsveien på denne parsellen b. Enveiskjøring av Storetveitveien på denne parsellen c. Leding av syklende til veier øst eller vest av Storetveitveien med bedre stigningsforhold og som er dem som benyttes av flertallet av syklister i dag. Tiltak i punkt to og tre kan åpenbart alene og sammen berge hjemmene og de verneverdige husene vest av Storetveitveien, uten å gå på bekostning av bygg øst av veien.
• 4. Byrådet bes om å foreta en vurdering av kulturmiljø etter KU-veileder-M-1941. En Kulturminneregistrering etter Byantikvarens mal er ikke tilstrekkelig for et så stort og vesentlig samlet verneverdig miljø, som også er omtalt i KPA, temaplaner og områdeplan. En vil be om at det innhentes en uavhengig rapport om kulturminneverdi vest av veien, da Bystyret finner dårlig sammenheng mellom antikvariske myndigheters syn og verdsetting av dette i antikvariske vurderinger knyttet til denne planen og boligplanen.
• 5. Byrådet bes ved ny sak framlegge alle referat fra planmøter i sakens anledning i etaten, både i denne planen og i boligplanen i Nyhaugsveien slik at Bystyret får innsyn i hvordan disse planene er blitt samordnet.
• 6. Bystyret ber særlig om at det i saken innarbeides en vurdering for det mest antikvarisk verdifulle bygget i området, som brant i 2021 og ble fjernet i 2022. I retningslinjene for fredete bygg, der en har 6 ukers regelen, har Riksantikvaren innskjerpet kampen mot spekulasjonsbranner. I dette tilfelle var det et sterkt verneverdig bygg som brant ned. Vernet mot spekulasjonsbranner er av Riksantikvaren fremmet uavhengig av om det er en påtent brann eller et hendelig uhell som gjør at et bygg går tapt. Dette selvsagt for at det skal være tydelig at Brann og annen ødeleggelse av kulturminner ikke skal framstå som lønnsomt uansett årsak. Selv om Bystyret legger til grunn at tap et meget vesentlig kulturminne vest i denne gang og sykkelveiplanen er et hendelig uhell, vil Bystyret påpeke at en ved ny sak må få en vurdering av dette særlig verneverdige og nå nedbrente kulturminnet. Om det bør gjenreises helt eller eksteriørmessig eller markeres på en annen måte i planområdet. Husets plassering er markert med pil i bildet under, kilde boligplanen.

I denne saken har det offentlige bevisst ikke benyttet sin egen eiendom Storetvedtvegen eiendom 4601-13/1132 til å utvide sitt veianlegg/gang/sykkel, men i stedet benyttet privat eiendom med både verneverdige hus og eiere som ikke ønsker sine eiendommer beskåret, og ihvertfall ikke slik at deres hjem må rives. Bergen Bystyre ser at dette er et så stort overgrep at beboerne kan vinne fram i retten, og eller hos Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudet) og eller ved EMD - Menneskerettsdomstolen i Strasbourg som dømmer etter menneskerettskonvensjonen av 15. januar 1952, ratifisert samme år i Norge med ikrafttredelse 3. september 1953. Bergen Bystyre ønsker at enkeltpersonene som rammes skal få prøvet sin sak rettslig og for de ombud og domstoler som ivaretar dem mot overgrep fra det offentlige før det fattes inngrep mot deres eiendommer.

• Bystyret tar Statsforvalterens lovlighetsvurdering til orientering, men vil understreke at rettslig minimumsstandard ikke er tilstrekkelig når kommunen griper inn i borgernes eiendomsrett. Ekspropriasjon er et av de sterkeste virkemidlene det offentlige rår over. Når reguleringsplaner opprinnelig forutsetter frivillighet, og kommunen senere benytter tvang for å realisere samme planer, må det foreligge en tydelig, oppdatert og selvstendig interesseavveining. Bystyret mener at:
• • eiendomsretten etter Grunnloven § 105 forplikter kommunen til høy terskel for inngrep.
• • forholdsmessighet og nødvendighet må dokumenteres konkret, ikke forutsettes.
• • kostnadsutvikling og reell samfunnsnytte må synliggjøres før irreversible inngrep gjennomføres Bystyret ber om at byrådet gjennomgår praksis for ekspropriasjon i plan- og sykkelveisaker, herunder saker knyttet til Miljøløftet, for å sikre at kommunens inngrep alltid er forsvarlig begrunnet og politisk forankret.